Seri Linn Erlandsen

Logoped, Kognitiv Terapaut
og Par terapi Erlandsen AS

Telefon
+47 472 53 446

Post adresse
Tegleverksgt 11 0553 Oslo

Besøksadresse
Rosenborggata 3

Inngang:
Sorgenfrigata 0366 Oslo

Kognitiv terapi


Hva kan vi bruke kognitiv terapi for?
  • Angst
  • Depresjon
  • Spiseforstyrrelser
  • Fobier
  • Psykoser
  • ME/utbrenthet

Hvem kan bruke kognitiv terapi?

Kognitiv behandling kan nyttes i forhold til mange forskjellige psykiske lidelser som for eksempel angst, tvang, depresjon, dissosiering, spiseforstyrrelser og psykose. Fobier kan en kurere veldig enkelt ved å bruke kognitiv Terapi.Personer som sliter med kroniske smerter kan også ha nytte av kognitiv terapiKognitiv behandling kan også ofte kombineres med andre terapiformer.

Hva er kognitiv terapi?

Kognitiv atferdsterapi kalles noen ganger bare 'kognitiv terapi'. Det innebærer å lære av en terapeut hvordan man overvinner de negative tankemønstrene som kan føre til f.eks diagnosen depresjon.

Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har med aktiv erkjennelse, forståelse og undersøkelse å gjøre. Kognisjon er betegnelsen på den kontinuerlige bearbeidelsen av informasjon. Erkjennelse og forståelse får vi ved å bruke våre tanker. Kognitiv terapi er derfor en behandling hvor våre tanker blir gitt spesiell oppmerksomhet. Erfaring viser at våre tanker spiller en betydelig rolle i utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser. Behandlingen dreier seg derfor om problemløsning og endring i tanker og handlemåter. Den kognitive behandling tar utgangspunkt i hva vi tenker, og hvorledes dette virker inn på våre følelser og våre handlinger. I behandlingen prøver vi å tenke over våre egne tanker for å få en bedre forståelse. Kognitiv behandling er opptatt av den aktuelle situasjonen her og nå. Vi fokuserer på innlært tenkning fra barndommen som virker inn i dagliglivet.


Utdypende om de forskjellige lidelsene:

Angst:


Forekomst
Ca. 10 % av befolkningen lider av angstlidelse. Angst er den vanligste psykiske lidelsen blant menn. De ulike formene kan debutere fra tenårene og like opp til 40-års alderen. Lidelsen kan starte snikende eller komme plutselig.
Vi deler angst opp i enkle fobier, agorafobi, sosial fobi, generalisert angst og panikklidelse.


Årsak
Vi tror at det er en sammensatt årsaksforklaring til angstlidelser. Både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller inn. Vi vet at det er opphoping av angstlidelser i enkelte familier, og at angst kan oppstå etter store påkjenninger og traumer. Angst kan være et symptom i en utviklingsfase og det kan være en reaksjon på et ugunstig oppvekstmiljø.


Symptomer
Vi kan dele lidelsen opp i tre hovedgrupper, fobier, generell angst og panikklidelse.


Fobier
Enkel fobi er redsel for ting eller situasjoner som slanger, edderkopper, å ta buss e.l.

Agorafobi er redsel for å bli "låst" på steder eller i situasjoner. Dette ser vi for eksempel ved høydeskrekk, buss-skrekk, butikkskrekk.
Sosial fobi er redsel for å bli ydmyket eller dumme seg ut, en tør ikke snakke høyt i grupper, spise sammen med andre, skrive på tavlen eller lignende.
Symptomer ved fobier kan være hjertebank, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, hyperventilering og besvimelsestendenser når man stilles overfor den tingen eller den situasjonen man er redd for. Dersom pasienten ikke er redd for å bli utsatt for angstframkallende hendelser er han symptomfri.
Generalisert angst betyr at personen har en urealistisk og overdreven engstelse, nesten hele tiden. En følelse av uro for at noe vondt skal skje. En kan ha en rekke symptomer som f.eks muskelspenninger, skjelvinger, ristinger, rastløshet, tretthet, hjertebank, svette, munntørrhet, svimmelhet, kvalme og klump i
halsen". En kan og føle seg "i helspenn", ha konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og være irritabel. Angsten er ikke utløst av en konkret hendelse eller situasjon.

Panikklidelse opptrer plutselig, som et anfall, uten at pasienten befinner seg i en angstframkallende situasjon. Vanlige symptomer er:

  • Hjertebank
  • Skjelving
  • Svette
  • Følelse av å miste pusten
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Uvirkelighetsfølelse
  • Smerter i brystet
  • Redsel for å dø
  • Redsel for å miste forstanden


Anfallet varer fra 10 til 60 minutter og minner om hjerteanfall.

Behandling

Trygghet er en forutsetning for vellykket behandling. Det er viktig å få oversikt over personens ressurser, og bekrefte og ivareta pasienten. Behandlingen kan bestå av undervisning om sykdommen, angstmestring og kognitiv atferdsterapi, dvs. bruke tanke og resonnement sammen med trening.


Depresjon


Hva er depresjon?

Ved depresjon forstås en sykelig senkning av humøret (stemningsleiet). Sykdommen rammer bredt - ca. 5 prosent av befolkningen vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve en depresjon.
En depresjon lar seg som regel behandle med en kombinasjon av samtaleterapi og medisin. Ofte får man tilbakevendende episoder gjennom årene.

Hvorfor får man depresjon?
Ved depresjon er hjernens stoffskifte endret. Innholdet av signalstoffene serotonin og noradrenalin er lavere enn normalt. Årsaken er ukjent, men arvelige forhold spiller sannsynligvis en stor rolle for evnen til å regulere disse signalstoffene. Andre faktorer vil også kunne påvirke stoffskiftet (psykiske traumer, medisin, kost o.s.v.).
Den antidepressive medisinen virker ved å øke mengden serotonin og/eller noradrenalin i hjernen.

Hvordan oppleves en depresjon?
Det er en naturlig del av tilværelsen å føle seg nedtrykt i perioder, og grensen mellom de normale stemningssvingninger og egentlig depresjon er flytende. Ved depresjon vil det imidlertid ofte ikke være noen ytre, utløsende årsak. Sykdommen er ofte fullstendig uforklarlig både for den som har sykdommen, familien og vennene. Det er med andre ord ikke snakk om en krisereaksjon på en kjent opplevelse.


De viktigste symptomene er:

  • Manglende interesse eller glede ved vanlige aktiviteter og fornøyelser.
  • Nedsatt appetitt/vekttap eller økt appetitt/vektøkning.
  • Nedsatt eller økt mengde søvn.
  • Rastløshet, treghet.
  • Mindre lyst på sex.
  • Manglende energi, tretthet.
  • Negative tanker om seg selv, selvbebreidelser og overdreven skyldfølelse.
  • Nedsatt konsentrasjonsevne, langsom tankegang og ubesluttsomhet.
  • Tilbakevendende tanker om døden, selvmordstanker og noen ganger selvmordsforsøk.

  • Søk hjelp når symptomene begynner å melde seg.

Spiseforstyrrelser


En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen er overopptatt av kropp, vekt og utseende, og kan kjenne seg styrt av slike tanker og følelser. Disse tankene og følelsene kan komme til å styre mye av livet til en person med spiseforstyrrelse, og hemme personens daglige fungering. Atferden fører til belastninger på kroppen, som i seg selv kan trenge behandling. Spiseforstyrrelser kan arte seg på ulike måter for ulike personer. For eksempel kan en person med spiseforstyrrelse la være å spise og nekte for at hun eller han er for tynn, miste kontrollen over matinntaket og spise for mye, eller vedkommende kan planlegge å spise mye og så kaste opp igjen eller bruke avføringsmidler for å kvitte seg med de ekstra kaloriene.

Anoreksi, bulimi og overspising

Blir behandlet separat. En person med spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Det er dette som gjør at vi kan kalle spiseforstyrrelse for en psykisk lidelse. For en person med spiseforstyrrelse er kroppen blitt et språk for å takle følelser og livsproblemer. Personen har lav og svingende selvfølelse og kan oppleve å ha dårlig kontroll over deler av livet. Kontrollen over maten og over kroppen kan være et forsøk på å oppnå kontroll og bedre selvfølelse.

Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til en person med spiseforstyrrelse og å vite hvordan lidelsen skal forstås. Spiseforstyrrelsen i seg selv er preget av motstridende og blandete følelser (ambivalens). Personen vil både hjelpes og ikke hjelpes, hun/han kan og ikke kan, er sterk og samtidig svak, vil og vil ikke. Dette kan være uttrykk for personens indre kaos. En måte å forstå dette på er at spiseforstyrrelsen er en tydelig beskjed til omverdenen at vedkommende er forvirret og fortvilet.

Symptomer

Nedenfor følger noen kjennetegn ved spiseforstyrrelser. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede samtidig hos en person med spiseforstyrrelse, ei heller betyr det at dersom en person har enkelte av kjennetegnene har vedkommende en spiseforstyrrelse. Kjennetegn i forhold til mat: opptatthet av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene, velger lav-kalorimat, irritabel og stresset rundt måltider, endret atferd i forbindelse med mat (som å skjære maten i mange biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover), kaster og gjemmer mat (i servietter, lommer etc), forlater bordet rett etter måltidet og sørger for støy (som kan skjule at vedkommende kaster opp), overspising, oppkast, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten, drikker svært mye for å døyve sultfølelse.Kjennetegn i forhold til humør og atferd: veier seg ofte, overdreven fysisk aktivitet, misbruk av avføringsmidler, bruker store klær for å skjule avmagring, søvnvansker, generell irritabilitet, sosial tilbaketrekning, insisterer på at man er for tjukk når man åpenbart ikke er det, trass og stahet, ekstrem frykt for vektøkning.

Fysiske kjennetegn:

vekttap, vektsvingninger, manglende eller uregelmessig menstruasjon hos jenter, svimmelhet, tretthet, magesmerter og metthet ved små matinntak, lav kroppstemperatur og frysing, dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, dunete hår i ansikt og på ryggen, mister kjønnshår og hår under armene, håret på hodet blir flatt og livløst, hovne kinn.

Utbredelse:

Nærmere 120.000 nordmenn antas å lide av en spiseforstyrrelse. Statens Helstetilsyn oppgir at opptil 40.000 unge under 18 år har alvorlige problemer i forhold til mat. Selv om anoreksi er den tilstanden man som oftest legger merke til er bulimi og overspising mange ganger hyppigere. De siste 30-40 årene har antall tilfeller av spiseforstyrrelser økt kraftig, spesielt har antall tilfeller av bulimi og overspising økt. Meget strengt beregnet regner forskere med at ca. 2% av den kvinnelige befolkningen i den vestlige verden mellom 15-45 år har anoreksi eller bulimi. Av disse utgjør tilfeller med anoreksi 25%, mens bulimi står for 75%. Her er ikke overspising medregnet og tallene vil reellt sett være høyere. Det er ca. 30% av de med anoreksi som er i behandling, mens kun 6% av de med bulimi er i behandling.Halvparten får spiseforstyrrelsen før de er 18 år.90% av de med spiseforstyrrelse er jenter og kvinner.

Spiseforstyrrelser forekommer ofte i miljøer der det er stort fokus på kropp og prestasjon. Dette gjelder spesielt innenfor toppidrettsmiljøer, dans og ballett og blant fotomodeller.

Årsaker:

Det er ingen enkle årsaker til at en person får spiseforstyrrelse. Man tenker seg at noen personer kan være spesielt sårbare, slik at i møte med noen utløsende faktorer kan det utvikle seg en spiseforstyrrelse. Sårbarhetsfaktorer kan være genetiske (arvelige), personlighetsmessige (perfeksjonistiske, tvangspregete og rigide personlighetstrekk kan man finne igjen hos noen med anoreksi, mens impulsive personlighetstrekk kan man finne igjen hos noen med bulimi), mens tidlig samhandling med foreldre og familiehistorie også kan være viktig for om en person utvikler spiseforstyrrelse eller ikke. Ca. 30% av personer med spiseforstyrrelse har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep.Man tenker seg at det kan være hendelser i personens liv som utløser spiseforstyrrelsen, som f.eks. mobbing og erting, tap og konflikter, slanking, tidlig eller sen pubertet, store prestasjonskrav, endringer i livet, eller skader for idrettsutøvere.

Man tenker seg videre at det kan være flere mekanismer som er med på å opprettholde lidelsen. Disse kan være av fysiologisk eller psykologisk karakter, som at personen holder fast ved noe han eller hun føler han mestrer, eller ved konflikter som blir satt i gang i familien.

Behandling:

Selv om mange (både personen selv, behandlere og pårørende) kan føle seg maktesløse i behandlingen av spiseforstyrrelser er det viktig å vite at behandling nytter! Samtaleterapi er den beste behandlingsformen. Medisiner har begrenset effekt på spiseforstyrrelser.Samtalene kan forekomme alene med en terapeut, i grupper eller med familien. Mye kan tyde på at familiebehandling er mest effektivt for barn og ungdom. Det er ikke holdepunkter for at en spesiell teoretisk terapiform er bedre enn en annen i arbeid med spiseforstyrrelser, og det viser seg at de fleste behandlere gjennomfører samtalene på lignende måte. Samtalene kan finne sted med mange ulike yrkesgrupper, som psykolog, lege, helsesøster, fysioterapeut, sosionom, sykepleier osv.


Fobie

Fobi er det tredje største problemet i psykiatrien etter alkholisme og depresjon.

Fobi er et gresk ord som betyr frykt og er en vedvarende, unormal og irrasjonell angst for objekter eller situasjoner.

Å være redd for tannleger, slanger eller heiser er vanlig, men for dem som lider av fobier kan bare tanken på bestemte dyr eller en situasjon vekke en ekstrem angst. Mange får panikkanfall med hjertebank, svetting og svimmelhet. For noen blir fobien et stort handikap i det daglige liv, som begrenser muligheter for bevegelse og sosialt samvær.

Hva kommer fobier av?

Mange eksperter hevder at for eksempel dyrefobier er nedarvet og har røtter langt tilbake i menneskets utvikling. De oppsto den gang vi sloss for å overleve i omgivelser, der slanger og annet krypdyr var farlige og truende. Særlig slanger er omspunnet av symbolikk og historiske fortellinger. Den kan drepe med et eneste giftig bitt og kan skifte ham, noe som forbindes med gjenfødelse.

En ubehagelig opplevelse

En annen forklaring har med traumatiske opplevelser å gjøre. At man har hatt en ubehagelig opplevelse knyttet til det fobiske. En tredje er ”smitteeffekten”. Dersom foreldrene har en fobi, kan barna få det samme. I tillegg er det noen som mener at fobier bare er en ”forflytning” av generell indre spenning til et ytre objekt.

Typer av fobier
Det er vanlig å inndele fobiene i tre grupper. Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet, oppsøke folkemengder eller åpne plasser. Sosial fobi er angst for å bli vurdert og ydmyket av omgivelsene. Dette er en alvorlig angstlidelse som inneholder store mørketall. Så har vi de spesifikke fobier som er frykt for konkrete objekter eller situasjoner. De vanligste er dyrefobi, høydeskrekk, klaustrofobi og tannlegeskrekk.

Mange med agorafobi eller sosial fobi må ofte behandles for panikkangst. Denne angsten innebærer plutselige og uforutsigbare panikkanfall, som kan føre til sterke fysiske plager.

I slike tilfelle er det som regel dypere psykiske problemer som ligger til grunn. Behandlingen må derfor avdekke disse konfliktene for derved å få kontroll over plagene.